Denne bloggartikkelen oppsummerer funn fra en forskningsartikkel som dokumenterer mentaliseringsevnen til barn som lever med Cornelia de Langes syndrom og Fragilt X-syndrom. Du kan lese hele artikkelen av Katherine Ellis, Joanna Moss, Malwina Dziwisz, Beth Jones, Christina Danai Griva, Sophie Pendered, Roisin C Perry og Sarah J White her. For mer informasjon om Cornelia de Langes syndrom, klikk her. 

Barn som lever med FXS, har ofte en høy grad av autismekjennetegn, som viser seg forskjellig fra person til person. "Mentalisering", eller vår evne til å forstå våre egne og andres tanker, kan forklare hvorfor disse forskjellene oppstår. Konvensjonelt utviklede oppgaver for å evaluere mentaliseringsevnen, som for eksempel tradisjonelle eksplisitte oppgaver om falsk troikke tar hensyn til behovene til mennesker som lever med utviklingshemming. 

En ny studie har vurdert mentaliseringsevnen til barn som lever med FXS ved hjelp av et sett med oppgaver som er mer sensitive for disse behovene. Med et utvalg på 34 nevrotypiske barn, 22 barn med autisme, 9 med Cornelia de Langes syndrom og 9 med FXS, fant studien at barn med autisme fant de implisitte og eksplisitte oppgavene mer utfordrende sammenlignet med nevrotypiske barn. Utvalget med Cornelia de Langes syndrom og FXS slet bare med de eksplisitte oppgavene, og viste særlig styrke i mentalisering på den implisitte oppgaven. Forfatterne mener at mentaliseringsevnen til barn med FXS kan bli "maskert" i tradisjonelle eksplisitte oppgaver, ettersom de dreier seg om eksplisitt resonnering om andres mentale tilstander og rekrutterer språklige mekanismer, mens implisitte mentaliseringsoppgaver går inn i en automatisk, ubevisst og rask prosessering av andres mentale tilstander som ikke trenger verbal resonnering. 

I artikkelen etterlyses videre forskning på følgende områder: 

1. Det må gjennomføres studier med et større utvalg av barn med FXS for å avgjøre om prestasjoner på implisitte mentaliseringsoppgaver er i stand til å skille mellom dem med og uten samtidig autisme.
2. Det må gjøres mer arbeid for å studere forholdet mellom implisitt mentalisering og nevrokognitive profiler knyttet til sosial angst.