Innholdsfortegnelse:
Forståelse av sensoriske systemer
Sansesystemene er de delene av hjernen og kroppen som gjør det mulig å registrere og tolke informasjon fra omgivelsene. Hvert sansesystem har spesialiserte kroppsdeler som samler inn informasjon om omgivelsene og sender den videre til hjernen. Informasjonen som behandles, er blant annet lys, lyd, temperatur og berøring, men denne listen er ikke uttømmende. De viktigste sansesystemene er synssansen, hørselssansen, følesansen, luktesansen og smaksansen, men det finnes også vestibulærsansen, propriosepsjonen, termosepsjonen og interosepsjonen.
Personer med Fragilt X-syndrom (FXS) kan være mer følsomme (hypersensitive) eller mindre følsomme (hyposensitive) for det de opplever i omgivelsene sine. Dette kan føre til at en person enten blir overveldet eller utilfredsstilt av omgivelsene. Hos en person kan det være slik at vedkommende er overfølsom for noen ting, samtidig som han eller hun er overfølsom for andre. Noen ganger kan sensoriske prosesseringsvansker påvirke atferden. Dette er mer utførlig beskrevet i avsnittet om‘Atferd og behandlingsformer‘.
Visuelt: Det visuelle sansesystemet er det synssansen vår er avhengig av. Det innebærer at øynene brukes til å se lys, farger og bevegelse. Noen mennesker liker å se på farger og lys, mens andre kan synes at normale lysnivåer er for sterke. I tillegg kan noen lære og ta til seg ny informasjon best ved hjelp av visuelle metoder, som å se på bilder.
Hørsel: Det auditive sansesystemet gjør det mulig for oss å høre ting i omgivelsene våre. Det innebærer at vi bruker ørene til å transportere lydinformasjon til hjernen. Noen mennesker liker å høre på høy musikk, mens andre kan synes at hverdagslydene rundt dem blir for mye. Noen mennesker lærer og forstår kanskje best av informasjon som blir fortalt til dem.
Taktilt: Det taktile sansesystemet (berøringssansen) gjør at vi kan føle omgivelsene våre. Det kan reagere på berøring, temperatur, smerte og vibrasjoner. Mesteparten av informasjonen tas inn gjennom huden. Noen mennesker kan være motvillige til berøring, mens andre kan finne glede og trøst i dype trykk. I tillegg er det noen som lærer best ved å gjøre ting som er praktiske i forhold til andre læringsmetoder.
Lukt: Luktesansesystemet er ansvarlig for luktesansen vår. Kjemikalier i omgivelsene oppdages av nesen, som fører informasjonen videre til hjernen. Noen mennesker finner visse dufter beroligende, mens andre kan oppleve dem som overveldende. De som er sansesøkende, kan ha glede av å lære om verden gjennom lukter.
Gustatory: Smakssansen er hvordan vi kjenner smaken av det vi spiser og drikker. Smaksløkene på tungen kommuniserer med hjernen for å forstå hvordan ting smaker. Personer med FXS kan være mer følsomme for matens smak, konsistens og temperatur. Noen foretrekker mat som har en jevn konsistens, for eksempel brød eller kjeks, fremfor frukt, som kan ha forskjellig konsistens fra frukt til frukt. I tillegg kan de foretrekke mat som er ren og har en mindre sterk smak.
Proprioception: Proprioception er kroppens evne til å kjenne sin egen posisjon og bevegelser. Kroppen har spesielle reseptorer i muskler, sener og ledd for å kunne registrere posisjon, bevegelse, trykk og hastighet. Personer med FXS har ofte for dårlig propriosepsjon. Dette kan føre til at de ved et uhell bruker for mye kraft til aktiviteter, at de hele tiden ønsker å bevege seg, og at de er klossete eller støter borti ting i omgivelsene. Du finner mer informasjon om terapier som kan hjelpe med propriosepsjon i avsnittet om‘Fysioterapi’.
Termoception: Termosepsjon er det sensoriske systemet som er ansvarlig for å registrere temperatur. Kuldereseptorer reagerer på kjølige temperaturer og varmereseptorer reagerer på varme temperaturer. Noen mennesker kan reagere for mye på temperatur, mens andre reagerer for lite.
Interoception: Interosepsjon er hjernens evne til å tolke signaler fra innsiden av kroppen. Dette inkluderer sult, tørst, trenger toalettet, smerte og følelsesmessige opplevelser. Personer med FXS har større sannsynlighet for å slite med intersepsjon og med å forstå kroppens behov.
Overfølsom
Personer med FXS har ofte økt følsomhet for sanseinntrykk (hypersensitivitet), noe som kan føre til at de blir overveldet av ting i omgivelsene som mange menneskers hjerner automatisk blokkerer ut. Denne følelsen av overveldelse kan ha innvirkning på personens daglige liv, inkludert atferd. Årsaken til at personen blir overveldet, vil avgjøre hvordan man kan hjelpe til med å håndtere situasjonen. Det finnes teknikker og hjelpemidler for hvert sansesystem som kan redusere sanseinntrykk og forhindre at en person blir overveldet. Listen her er ikke uttømmende, og hver enkelt person vil ha ulike behov. Noen ganger kan løsningene kreve kreativitet for å løse problemet. Det er verdt å merke seg at langvarig reduksjon av sansestimuli kan føre til at en person blir mer følsom når han eller hun utsettes for utløsende stimuli, og derfor bør alle hjelpemidler for å redusere sanseinntrykk diskuteres med en fagperson.
Visuelt: Bruk av svakere lys i det daglige miljøet kan bidra til å redusere visuell stimulering for personer som er visuelt sensitive. I tillegg kan det være nyttig å bruke solbriller når sterkt lys er uunngåelig.
Hørsel: Ørepropper eller hørselsvern kan brukes for å dempe støy, men de er kanskje ikke egnet for alle med hørselsoverfølsomhet, da de kan forsterke kroppens indre lyder (okklusjon). Noen mennesker kan synes at hvit støy eller naturlyder er nyttig for å roe seg ned.
Taktilt: Noen personer med FXS kan oppleve taktile inntrykk som overveldende og unngå fysisk kontakt. Det er viktig å respektere deres ønsker og autonomi i dagliglivet, selv om dette kanskje ikke gjelder i nødsituasjoner. Du finner mer om dette i avsnittet om‘Selvstendighet’. Enkelte personer kan være mer følsomme for taktile stimuli, for eksempel klesmerker eller visse tekstiler. Det finnes enkelte selskaper som lager klær uten merkelapper og med flate sømmer for personer med sensorisk sensitivitet, selv om disse kan være dyre.
Lukt: Det er vanskeligere å hjelpe en person som er overfølsom for lukter enn andre sanser, men bruk av uparfymerte produkter kan bidra til å redusere sannsynligheten for at en person blir overveldet. I tillegg kan det hjelpe å be om at de som kommer i kontakt med den overfølsomme unngår sterke parfymer. Noen kan oppleve at det å ha tilgang til en duft som de liker, kan bidra til å maskere dufter som virker utløsende. Dette kan for eksempel være en leppepomade med duft.
Gustatory: Mange personer med FXS kan ha sensoriske aversjoner mot en rekke matvarer. Dette kan gjøre det vanskelig å sikre at en person får i seg tilstrekkelig næring. Noen reagerer sterkt på smak, noen på tekstur og noen på både smak og tekstur. For å hjelpe en person som er overfølsom for smaksstimuli, kan man tilby mat med mild smak, tilby den foretrukne maten sammen med ny mat, gi personen en viss frihet til å velge mat der det er hensiktsmessig, bruke desensibilisering hvis personen er klar for det, og holde matvarene atskilt fra hverandre når de serveres.
Personer med et spesielt restriktivt kosthold kan trenge hjelp fra helsepersonell hvis de har ernæringsmessige mangler eller har problemer med å opprettholde vekten. Noen personer med FXS kan også lide av ARFID (Avoidant Restrictive Food Intake Disorder). Hvis du tror at din nærmeste kan lide av ARFID, er det viktig å søke profesjonell hjelp. Det finnes ytterligere informasjon på Unngåelses- og restriktivt matinntak.
Vennligst se dette Casestudie for et overfølsomt barn.
Hyposensitiv
I noen tilfeller kan en person ha redusert følsomhet for sanseinntrykk (hyposensitivitet). Dette kan fremstå som at de kjeder seg og kan føre til at de oppsøker sanseopplevelser, eller viser uønsket atferd. Det finnes teknikker og hjelpemidler som kan hjelpe med understimulering. De som er listet opp her, er kun forslag, og det er ikke sikkert at de fungerer for alle.
Visuell: Bruk av sanselys og/eller projektorer kan være en god måte å holde en sansesøkende engasjert på en måte som ikke nødvendigvis krever fysisk energi. Disse verktøyene har ofte mange farger, noe som kan være en god måte å forankre noen på, og de kan kombineres med aktiviteter for å navngi farger for å engasjere fokus. Marmorlabyrinter kan være en nyttig aktivitet som er mer praktisk, men ikke nødvendigvis overstimulerende. I tillegg er fargeleggingsark en god måte å kombinere finmotoriske ferdigheter øv med en visuelt engasjerende aktivitet. Det finnes mange gratis nettressurser for fargeleggingsark.
Auditiv: Personer som søker auditiv input, kan fremstå som høylytte. De er ofte tiltrukket av å lage sine egne lyder, enten verbalt, med gjenstander eller begge deler. En god måte å engasjere personer som er hyposensitive for lyder på, er å gi dem rom til å lage lyd. Det kan være ved å lytte til musikk eller gi dem tilgang til et musikkinstrument/slagverk.
Taktil: Rotete lek, for eksempel med slim eller skum, kan være en god måte å holde hyposensitive personer engasjert på. I miljøer der dette kan være vanskelig å få til, kan fidget-leker være et godt alternativ. Fidget-leker finnes i mange former, farger og størrelser, så det kan være lurt å prøve seg frem for å finne noen som gir den ønskede taktile inputen for den du er glad i.
Lukt: For personer som er overfølsomme for luktstimuli, kan det være nyttig å leke gjetteleker basert på dufter eller bruke produkter med sterke dufter. I likhet med personer som er overfølsomme for luktstimuli, kan de ha nytte av å ha tilgang til en foretrukket duft, for eksempel fra en leppepomade eller lignende.
Gustatory: Tyggeleker er en god måte å få gustatory input på. De finnes i en rekke ulike konsistenser og fastheter. Ytterligere informasjon er tilgjengelig på biting og tygging. Smakstester og introduksjon av ny mat er en god måte å øke mengden smaksopplevelser på. Det kan være interessant for den du er glad i å tilby ulike konsistenser, for eksempel myk, knasende og seig.
Vennligst se dette Casestudie for et hyposensitivt barn.
Sensoriske dietter
En ‘sensorisk diett’ er en skreddersydd plan med aktiviteter og verktøy som er utviklet for å hjelpe en person til å føle seg vel i seg selv og i omgivelsene sine. Dette kan være nyttig for personer med sensoriske prosesseringsvansker, som for eksempel er vanlig hos personer med Fragilt X-syndrom (FXS).
En sensorisk diett kan brukes til personer som søker sanseinntrykk, viser sensorisk unngåelse eller en blanding av begge deler. Tegn på at en person søker sansestimulering kan være at han eller hun leker røft, er urolig, har problemer med å fokusere og virker trøtt. Tegn på at en person kan bli overveldet av sansestimulering, kan være at vedkommende ikke liker visse teksturer, unngår visse miljøer og har vansker med selvregulering.
Å sette sammen en sensorisk diett kan omfatte en timeplan som kan brukes hjemme eller ute, for eksempel på skolen. Det kan for eksempel omfatte sansestimulerende aktiviteter om morgenen for en person som er utsatt for forstyrrende atferd, eller en beroligende morgenrutine som forberedelse til en ny aktivitet for de som er mer sanseunnvikende.
En sensorisk diett kan også bestå i å sette sammen en liste over aktiviteter som du vet er nyttige for den du er glad i, og la vedkommende velge en aktivitet som hjelper ham eller henne med å regulere seg selv. Mer informasjon om valg av aktiviteter finner du i vår ressurs om Aktiviteter i bevegelsespausen.
Vi har laget vår egen ressurs på eksempel på sensoriske dietter.
